Spørsmål og svar om kobber og biocider

Kobber, enten det er som metall eller som en kobberforbindelse har ingen nevneverdig effekt for å forhindre begroing. Effekt oppnås først når kobberet finnes på ioneform (Cu+ eller Cu2+). Dette kan gjøres på flere måter avhengig av hva en ønsker å oppnå. For å oppnå begroingshindrende effekt i sjø må en benytte forbindelser som på en langsom og kontrollert måte lekker ut kobberioner. Til dette benyttes kobberthiocyanat, kobbermetall og kobber(I)oksid. Sistnevnte er det vanligst brukte og finnes i mer enn 95% av alle begroingshindrende produkter på verdensbasis.

Kobberoksid Cu2O er svært lite løselig i vann. Denne egenskapen gjør at forbindelsen slipper ut kobberioner langsomt over lang tid.

Kobber i ioneform er svært reaktivt – det er derfor det virker mot begroing. Denne egenskapen medfører samtidig at ionene raskt og innenfor en brøkdels millimeter fra notlinet overføres til andre ikke aktive forbindelser etter at de er frigitt fra notposen. Kobber bindes til oppløste karbonforbindelser (Dissolved Organic Carbon, DOC), til partikler (Suspended Particlulate matter, SPM), og til uorganiske forbindelser (Cu-OH).
I praksis kan dette observeres på båter og mærder som er behandlet med kobberholdige forbindelser. Impregneringen virker kun der den er påført, mens «helligdager» og ubehandlet tau i nærheten blir kraftig begrodd. 

Kobber forekommer naturlig i sjøvann: Utlekket kobber vil ta samme form, slik at det vil være tilnærmet umulig å måle hva som er utlekket fra notimpregnering og hva som er naturlig.  

NetKem fraråder høytrykksspyling (over 90 bar) av alle biocidholdige notimpregneringer, uavhengig om det aktive biocidet er dikobberoksid, tralopyril (Econea), KobberPyrithione og/eller ZincPyrithione. Nøtene bør kun rengjøres på en skånsom måte, som ikke innebærer avflaking av impregneringspartikler med dertil utslipp til miljøet.

Kobberioners evne til å reagere med andre forbindelser gjør seg også gjeldende i sedimenter. Kobber binder seg raskt og sterkt til organisk materiale, som det ofte er rikelig av under oppdrettsanlegg. Enda sterkere er bindingen til svovelforbindelser. I oksygenfattige sedimenter, d.v.s. de nederste laget, dannes det svovelforbindelser, som reagerer kraftig med kobber og danner uløselig kobbersulfid. Da har kobberet blitt omdannet til et mineral, en malm, som ikke lenger er giftig for miljøet.

Kobber et essensielt element, som vi må ha en daglig tilførsel av gjennom maten vi spiser. Innholdet i maten varierer svært mye; fra f.eks. blåskjell og leverpostei som inneholder mye kobber, til brød som inneholder mindre mengder kobber. Kroppen er i stand til å håndtere denne variasjonen ved homeostatisk balanse. Kroppen tar kun til seg det den behøver.

Å bruke ordet «tungmetall» som et negativt miljøargument er basert på manglende kunnskap eller andre argumenter.

I Norge benyttes ofte begrepet «Tungmetall» som samlebetegnelse på grunnstoffene Arsen (As), Kvikksølv (Hg), Bly (Pb) og Kadmium (Cd), som er skilt ut som en egen gruppe på grunn av deres toksisitet. Som følge av dette er begrepet ofte feilaktig forbundet med giftighet.

Imidlertid er definisjonen på «tungmetall» kun at det er et grunnstoff med egenvekt over 5 kg/dm3 (men sier altså ikke noe om stoffets toksisitet). Etter denne definisjonen vil ca. 60 av de naturlig forekommende grunnstoffer være tungmetaller, blant annet kobber, jern, vismut og gull.

Brukt som biocid, gjelder likevel det samme for kobber som alle andre biocider: Det må behandles på riktig måte, ettersom punktforurensning av jord og sediment kan representere et miljøproblem.

Kobber er lite giftig for fisk. Faktisk er fisk en av de organismene som har høyest toleranse for kobber. Igjen er det ionene som kan ha en gifteffekt ved at de bindes til gjellene, men dette krever imidlertid ionekonsentrasjoner langt over det som finnes i og rundt et oppdrettsanlegg.

Kobber er lite giftig overfor skjell, krill og reker. Blåskjell filtrerer store vannmengder for å sile ut plankton. På den måten kan de også få forhøyede mengder kobber dersom de vokser f.eks. inne i en båthavn, men selv dette er ikke entydig. 

En stor del av landbruksprodukter som en finner i butikken har vært beskyttet med kobberbaserte soppmidler. Dette gjelder blant annet oliven, kaffe, kakao, appelsiner, avocado, frilandstomater på boks, druer, økologiske epler, øl(humle) etc. I tillegg benyttes kobber som fôrtilsats for blant annet gris, kylling og laks og da gjerne nøyaktig samme form for kobber som finnes i notimpregnering.

Enkelte ser ut til å være av den oppfatning at kobberoksid ikke lenger benyttes i bunnstoff til båter. Dette er feil. Tvert imot er kobberoksid det mest brukte biocidet i bunnstoff, og stolte båteiere vil i løpet av få år oppdage at det kun er kobberbaserte bunnstoff som tilbys i markedet.

Kobber er godkjent som biocid i begroingshindrende midler i henhold til biocidregulativet i EU. For å bli godkjent der kreves det innlevering av en svært omfattende dokumentasjonspakke. Pakken for kobber ble vurdert av Frankrike, som med utgangspunkt i denne pakken leverte sin egen vurdering av de innleverte dataene. De innhentet også annen dokumentasjon. Vurderingen utarbeidet av Frankrike er tilgjengelig her: https://echa.europa.eu/documents/10162/7417a7be-8032-c2d1-08d2-f780b50b3751

Kobber skal opp til fornyet vurdering om 2-3 år.  Det forventes ingen endring i godkjenningen.